Jeg vil, jeg vil, og jeg fikk det til!:D

Jeg har ikke helt tatt kvelden ennå, men det er ikke mye om å gjøre. De siste ukene kan mildt sagt sies å være hektisk. I noen år har jeg gått rundt med ideen om å bygge en såkalt "bar-park", og etter å ha sett en av fjorårets frivillige få til et godt eksemplar av en "bar-park" kunne ikke jeg være noe dårligere.
Det har blitt mye frem og tilbake, og mange mange kilometer har blitt tilbrakt på sykkelsetet for å få ordnet med materialer, godkjenninger osv. Men etter ca. en måned med farting rundt var materialene på plass, vi hadde fått godkjenning for å bygge på ønsket sted og det eneste som manglet var å grave hull for stolpene samt et bor for å bore hull i stolpene.
Det hele gikk egentlig over all forventning, og på tirsdag denne uken kunne Chaplin smykke seg med en splitter ny "bar-park". Tirsdag var også siste frist for å fullføre prosjektet, da mitt neste prosjekt startet onsdag morgen. En tre dager lang workshop med fokus på styrke og bevegelighet skulle gjennomføres. Her er noen bilder fra "bar-parken".

Kjekt med hjelp når det skal graves

Gymlærerne ved Chaplin virket fornøyd

Undertegnede demonstrerer for en av klassene og rektor

Rektor var svært fornøyd, og jeg var superfornøyd

Har ikke glemt alt av "kunster" det siste året

Elevene fikk også prøve seg

Heisann!

I går møtte jeg, og noen av mine kjære medhjelpere opp på MSU for å starte workshopen. Som vanlig var det noen få dyktige sjeler som møtte opp til rett tid. Ut i fra antall oppmøtte på tidlig tidspunkt fryktet jeg at det skulle bli dårlig deltakelse på workshopen, men det tok ikke lang tid før vi var over 50 deltakere. På forhånd hadde vi satt et tak på maks 60 deltakere, og det taket ble nådd i dag. Jeg er alene om å holde workshopen, og hittil har det gått overraskende bra. Det er i hovedsak gymlærer som deltar, og jeg må si at de fleste har svært godt av å delta. Sjelden har jeg sett så få som klarer å utføre knebøy på en ok måte. Her er det virkelig mye å hente! I morgen er siste dag av workshopen, og det blir spennende å lese 60 besvarelser i morgen ettermiddag. Skulle vel strengt tatt skrevet på egen eksamen, men det er mer interessant og givende å bedrive relevant arbeid som kan gagne flere enn bare meg.

Klar for squat?

Vi squatter, legg merke til teknikken til han i lilla

Hjelpeøvelser er en fin ting

Innlegget her blir litt kort, men er ikke så mye å gjøre med når strømmen i strøket har tatt kvelden. Avslutter med å si at 4. juni går turen til Harare og avsluttende evaluering, og den 9. går turen videre rundt Zimbabwe for litt mer opplevelser. Det er rart å tenke på at man skal reise hjem, men du verden så godt det skal bli. Ønsker alle de andre frivillige god tur hjem neste uke!:)

Kommunehuset (!?) i kveldssol. Været er slik hver dag nå!

17. Mai feiring

En god tradisjon her i Zimbabwe er at ambassaden inviterer de frivillige til 17. Mai feiring ved residensen til ambassadøren (ambassadøra er vel kanskje mer riktig). Derfor hoppet jeg på bussen den 16. mai, og fartet til Harare for en mer eller mindre høytidelig feiring. Både jeg og Arnt bodde hos Kalle, som for tiden nyter et helt hus nesten for seg selv, og med en svært så behjelpelig tjener (les: oppvask). 

Det var ikke vanskelig å finne veien til residensen!

Etter en svært så akseptabel frokost hos Kalle tok vi turen til residensen, og for en frivillig som begynner å bli mektig lei å få servert det samme dag etter dag, var dette en gylden anledning til å utfordre ganen med mer appetittelige matvarer. Kanapeer med norsk røkelaks, geitost fra Tine, tomatsild, Jarlsberg, spekemat og en hel del andre godsaker var kjærkommen mat. 

Som seg hør og bør ble nasjonalsangen fremført av et lokalt kor, som hadde en norskuttale som de fleste ble overrasket over. 

Timene på residensen var svært trivelig, og virkelig en flott måte å feire vår kjære nasjonaldag på. Jeg er også takknemlig for at jeg neste år kan feire dagen hjemme i Norge. 200-årsfeiringen har jeg ikke lyst til å gå glipp av!

Arnt er fornøyd!

Det er jeg også!

<3

Geitosten smakte!

Flott norsk ungdom (ungdom=0-90 år)

Senere på dagen var vi invitert på braai, hvor feiringen fortsatte til sent på kveld. 

Alt i alt en meget bra 17. Mai.

Gutta i finstasen, et heller sjeldent syn.

Nå venter det noen travle uker med mye jobbing, før gjengen i Zim samles til evaluering den 4. Juni. Siste offisielle dag er 6. Juni, og det er absolutt ikke lenge til. Etter det blir det 2 uker med reising rundt i Zimbabwe, før turen går hjem til fedrelandet den 22. Juni. Det er ikke lenge til!

Malawian magic, litt på etterskudd!

Dette innlegget har nå ligget klart i snart to uker, men grunnet problemer med internett, og mye å gjøre på jobb har det latt vente på seg. Forhåpentligvis tar jeg meg snart tid til å skrive et innlegg om 17. Mai feiring i Harare.

For de jeg kjenner som beveger seg inn i eksamenstiden vil nok ikke dette innlegget gi en motivasjonsboost til å lese mer. Med mindre du sier til deg selv; at om du får toppkarakter på alle eksamener så fortjener jeg en tur hit. ”Hit” vil i dette tilfellet være Malawi, og da særlig Lake Malawi. Etter en lengre arbeidsperiode syntes jeg det var på tide med litt ferie, og da passet det ypperlig å bruke uken rundt 1. Mai for å ta en liten utflukt. Forrige torsdag satte jeg meg derfor på flyet til Nairobi (ja, det er litt omveier når man flyr i Afrika!), og videre til Lilongwe. På fredag kom jentene fra Zambia, og vi var da en gjeng på seks stk. som var klar til å farte videre til Cape Maclear lørdags morgen. Etter å ha gått en del i fjellet blir man godt kjent med at det er verdt bryet å ha en lang og seig oppstigning til en topp for så å nyte utsikten en eventuelt måtte finne. I Afrika er det ikke til fots man ferdes, men bussturene kan vel sies å være lange og seige. Sjelden har vel en lengre busstur vært så verdt det, for det synet som møtte oss i Cape Maclear var en smule magisk. Det føles som man er med havet, men det er fortsatt innlandsklima og med en badetemperatur som kan sies å være så perfekt som overhodet mulig.

Dagene i Malawi ble brukt til soling, padling, snorkling, spising, drikking, bursdag, fjelltur og kortspill. Det gikk i tillegg inflasjon i solnedgangbilder på kameraet.

Takk til Lina (bursdagsbarnet), Vivian, Terese, Hanne og Johanne for noen flotte/fantastiske dager.

Johanne nyter en slurk vann

Noen som ikke helt skjønte hvor vi er fra!

Sol, innsjø og padling. 

Takk til fotografen!

Fish Eagle

Henda i været! Eller?

Jentene koser seg!

Malawisjøen er på størrelse med Hedmark, 

men likevel stusselig med bølger.

Sunset

Dyktige padlere padler i takt

Hanne viser beerpongkunster!

Gjengen samlet i solnedgangen

Cape Maclear

Fjelltur

Kuleste treet!

Nok en solnedgang

Ps. Viss du reiser til Malawi bør du prøve å komme i kontakt med Henry som er sjåfør. Mer trivelig og festlig kar skal man lete lenge etter. Han setter også vanvittig stor pris på om du kan gi ham mailadressen til Madonna (les: ”do you have the e-mail adress to Madonna?”)!