Anklagelser, ironi og neste års sommerkolleksjon

Nå er det over to måneder siden jeg kom til Afrika, og snart to måneder i Zimbabwe. Fortsatt er det veldig surrealistisk å være her nede, og det er noen dager vanskelig å skjønne at man faktisk er her. For mange høres det kanskje rart ut, men det kan nok ha mye med at vi ikke er her som turister eller at det er noe spesifikt vi ønsker å oppnå med oppholdet vårt. Programmet er jo et kulturelt utvekslingsprogram, og det bidrar til at opplevelsen blir ganske annerledes. Som turist styrer du mange av opplevelsene selv, mens vi i stor grad egentlig ikke vet hva vi møter. Vi som reiser nedover tror jo at tidligere frivillige og koordinatorene kan si noe mer om hva vi møter, men det som blir sagt er antydninger mer enn svar. Jeg er egentlig veldig takknemlig for at jeg har en personlighet som ofte kan preges av likegyldighet, og dermed bare trekke på skuldrene eller flire av situasjoner som egentlig burde føre til sterkere reaksjoner.

Ved flere anledninger har jeg vært ganske fristet til å starte diskusjoner, men orker ikke bryet når jeg skjønner at det som blir sagt aldri vil bli vurdert engang.

Meg og en del av spillerne fra Ndlovu, 

forsåvidt et bilde som ikke har noen sammenheng med innlegget.

Du vil kanskje ha et eksempel på en slik situasjon? Null stress. Av høflighet og respekt lar jeg jo selvsagt være å nevne navn i denne situasjonen. Jeg satt og pratet med en person, og jeg skulle til å legge ipoden min ned i sekken da vedkommende lurte på hvilken musikk jeg hørte på, og ville gjerne ta en liten kikk på sangene jeg hadde på ipoden. Vi prater jo litt løst og fast om musikken, og lar vedkommende høre på litt norsk musikk blant annet. Konserter spretter inn i samtalen, og vedkommende lurer selvsagt på om jeg hopper og synger med på konserter. Det er jo ganske vanlig, og jeg er ikke så unormal at jeg står/sitter som en gråstein på konsert. Jeg trekker jo frem noen band jeg gjerne skulle vært på konsert med også, og sier at på en slik konsert kunne jeg vært enda mer ekstatisk. Så lurer det seg frem en aldri så liten påstand fra vedkommende at å være ekstatisk over musikk uten kristent budskap er å tilbe satan. Jeg ble da stemplet som en satanist, neppe av den verste sorten vil jeg tro, og viste jo egentlig ikke om jeg skulle le eller gråte. Fristelsen til å ta en litt humoristisk (for min del) diskusjon ble for sterk, og jeg spurte om homofile musikere og deres tilskuere var ekstra satanistisk. Selvfølgelig var det enda verre. Jeg nevnte jo både Elton John og Queen, og deres tilhengere som automatisk ble satanister. For vedkommende kunne ekte ekstase kun komme fra musikk basert på kristne ytringer, og som fremmet Jesus/Gud på en kristen måte. Det hele ble bare en komisk og ganske festlig samtale for min del, men har en anelse om at vedkommende var ganske alvorlig med sine utsagn.

I slike situasjoner er det kjekt å kunne trekke på skuldrene og bare være litt likegyldig. Det er fort gjort å grave seg ned viss man skal bry seg om mange slike budskap, og fortvilelsen vil nok spre seg fort.

Hyggelig lesning på en søndag før avreise til Gokwe.

Hjemme i Norge er vi godt vant med bruken av ironi og sarkasme. Selv om folket i Zimbabwe ikke helt forstår ironi når det brukes i språket er det rikelig med ironi i landet for det. Er jo ikke sikkert de lokale er enige med meg, men det får så være.

Homofili er forbudt i Zimbabwe, og visstnok en alvorlig forbrytelse. Man kan jo ikke ha satanister løpende rundt i landet! Det ironiske er (med vestlige øyne) at gutter som leier hverandre er helt greit, og et vanlig syn i løpet av dagen. Folket i Zimbabwe er veldig vennlige, og de mener det selv også,  men de fleste hus er gjerdet inn med høy mur for å holde folk (naboen?) utenfor.

Økonomien i Zimbabwe er ikke på topp for tiden, og har vel ikke vært det på mange år. Mye er takket være sanksjoner fra FN, men regjeringen kan kanskje takke seg selv litt også? Anywho, landet er vel et at de rikeste når det kommer til naturressurser fordelt på areal.

Av mineraler som finnes i landet kan det nevnes; gull, kobber, krom, uran, platina, diamant og et par andre som ikke er så "mye" verdt. Som om ikke det er nok er jordsmonnet svært godt, og det er mulig å dyrke stort sett det meste her.

Det meste ligger til rette for å kunne ha en god og stabil økonomi, men den gang ei.

Som siste punkt har jeg en liten bagatell, men som mange kanskje er enig i. Har du noen gang vært på en turistattraksjon der de ikke har hatt postkort? Det har jeg, én gang. I helgen var vi til Great Zimbabwe, står blant annet på UNESCO´s verdensarvliste, men når jeg skulle kjøpe noen postkort fikk jeg et lite sjokk. De hadde ingen postkort. En av de mest kjente attraksjonene i Zimbabwe kan dermed skryte av å ikke ha postkort. Viss noen der ute vet om andre verdensarvsteder som ikke har postkort, let me know! Skulle kanskje hatt et bilde av det tomme postkortstativet? 

Gokwe vartet opp med ingen strøm og lite vann,

da er det kjekt med ipod og notatbok.

Nå har du kanskje lyst til å høre litt om Great Zimbabwe?

I god afrikansk stil kan jeg si at det kommer i løpet av uken, men endringer kan forekomme uten advarsel! 

Skypumpe (liten sådan) på Mkoba Stadium

Jeg syns det er litt festlig å ha innlegg som tar for seg mer enn bare ett emne, og liker særlig godt bilder som egentlig ikke har noe med innlegget å gjøre. Det har kanskje blitt i overkant i dette innlegget, men holder stimen og avslutter med en liten notis som, mot normalen, har et passende bilde.

Det er visstnok slik at enhver blogger burde ha med en beskrivelse og bildebevis på "dagens outfit". Som nevnt over er jeg ganske likegyldig, og kanskje særlig når det kommer til klær. Skal ærlig innrømme at jeg husker vel egentlig ikke sist jeg faktisk brukte en god slant på klær. Dette har jo en litt negativ konsekvens har jeg funnet ut, og det er at mange av de klærne jeg har med ned hit er så gamle at de har sentimental verdi. Call me an old softie, men det er faktisk sant. Dagens outfit (rettere sagt en dag for en/to uker siden outfit) består av en svært herlig turshorts type 10? år gammel. T-skjorta er jo faktisk av nyere dato, dvs. under fem år. Catwalken for anledningen er en åpen kullgruve i Gokwe, som faktisk hadde selvantent for mange år siden og fortsatt brant. Lukten og varmen kan ikke beskrives, og bør (for helsens skyld? ikke) oppleves. 

Neste års sommerkolleksjon vises ved en åpen kullgruve i Gokwe.

Ble nesten ferdig med innlegget før strømmen gikk, kjekt med bærbar maskin og mobilt internett:)