Isbjørn på eventyr

Helgen er over, og det ble en mer innholdsrik helg enn planlagt. 

Siden Matobos nasjonalpark ligger rett utenfor Bulawayo hadde jeg selvsagt planer om å få tatt turen dit i løpet av året, men på torsdag ble det brått bestemt at jeg skulle ta turen, og dagen etter satt jeg på Pathfinder´n på vei til Bulawayo. Vel fremme i Bul fant jeg meg frem til NUST hvor Arnt skulle befinne seg. Friidrettskvalifiseringer er pop i Zimbabwe på nyåret, og Arnt var tilstede for å observere. I begynnelsen var det å få øye på de andre frivillige veldig enkelt på grunn av en noe lys hudfarge, men denne dagen tok det litt tid før jeg faktisk fant Arnt blant alle afrikanerne. Jeg synes fortsatt jeg/vi er ganske blek på nært hold, men på avstand ser man hvor brun vi faktisk har blitt det siste halvåret.

Etter å ha spist en god middag på en italiensk restaurant skulle vi møte noen ”bekjente” av Arnt på en pub like bortenfor. Her ble det, til vår store overraskelse, krevd inngangspenger. Grunnen var at det skulle være (erotisk?) danseshow utpå kvelden. Etter et par runder med biljard fikk vi høre at danserne skulle entre scenen rundt 11. Planen var egentlig å tusle hjem, men som en del av den kulturelle utvekslingen kunne jo dette være interessant å få med seg. For å gjøre en lang historie kort så kom danserne noen timer for sent, gjorde seg klar før de skiftet igjen og reiste på grunn av for lite ”lønn”. Det ble dermed nok et kulturelt minne som blir med en stakkars isbjørn hjem til Norge.

Dagen etter startet tidlig, og allerede klokken syv på morgenen satt vi i bilen på vei til Matobos. Dersom du noen gang er i Bulawayo anbefales en dag, og helst en natt ved maleme dam, på det sterkeste. Vi fikk ikke til noen overnatting, men det er vel en av vakreste plassene jeg har sett hittil i Zimbabwe. Matobos nasjonalpark er kjent for sine åser med balanserende granittblokker. Her ser det virkelig ut som gudene har hatt konkurranse om å stable tårn for å skape forundring blant folk og dyr. Noen av formasjonene ser rett og slett unaturlige ut. Et godt eksempel er når en liten nedslipt granittås har en ”liten” stein oppå seg, og gjerne litt på siden. Du kjører generelt rundt der og lurer litt på hvordan det hele har gått til. Vi fikk også sett huler som kan ha blitt brukt for omtrent 10000 år siden, og flere av hulene har også malerier av varierende kvalitet. Alt i alt ble dagen i Matobos meget bra, men det hadde bare supert å fått sett litt ville dyr når man først var der.

Her følger en del bilder fra Matobos:

Bra ingen av oss ble mistenkt for å være snikskytter.

Balanserende granittblokker

En av lodgene ved maleme dam.

Utsikten mot nord fra lodgen

Utsikten mot sør fra samme lodge

Arnt og Tanelka i en av hulene

Hulemaleri, ser du hva det er?

En ganske fargerik firfisle

Utsikten fra toppen ovenfor hulen

Fra graven til Mr. Rhodes

Arnt, meg og Edith ved graven til Rhodes

Utsikten fra Rhodes´ grav

Flere hulemalerier

Vel tilbake i Bulawayo skjedde vel kanskje det merkeligste på turen. I sunnhetens tegn skulle jeg og Arnt kose oss med en burger på Steers. Mens vi står stille og fredelig i køen kommer det plutselig en dame ”inn” (det er åpen løsning på fastfoodkjeder her), og hun har en kvist i ene hånda. Du tror kanskje dette ikke er veldig merkelig, men viss du legger til at hun hadde dratt opp overdelen så hun var tilnærmet toppløs får du et syn som ikke akkurat er vanlig i bybildet.

Dagen ble avsluttet på en indisk restaurant som lå bare et steinkast unna der Arnt bor (ja, jeg er litt misunnelig). Det ble dermed en lørdag som var et kjærkomment avbrekk fra det jeg vanligvis gjør i helgene. På søndagen ble det buss tilbake til Gweru for å akkurat rekke sisterunden til T(w)arjei Bø som suste inn til VM-gull. Med andre ord en herlich helj for isbjørnen som gjør seg klar til nye eventyr når binna og bamsen kommer nedover til helgen.

Overraskelser, nederlag og gleder!

Etter å ha vært i Afrika i over seks måneder blir man godt vant med at ting ofte tar litt tid, og planlegging og forberedelser til ZNPG (Zimbabwe National Paralympic Games) er intet unntak. Før jeg reiste til Cape Town var det planlagt en ”launch” for å promotere lekene. Den skulle holdes den 8. Desember, men jeg ble vel ikke overrasket da jeg kom tilbake til Gweru og fikk vite at ”launchen” skulle være den 25. Januar i stedet. Vi er nå midt i februar, og hittil har det ikke skjedd noe med tanke på ”launchen”. Jeg er jo en del av styret, men har vel på ingen måte gjort dette til ”mitt” arrangement og derfor er det ikke noe jeg bekymrer meg over. Stort sett det meste som har omhandlet ZNPG har stått på stedet hvil siden første møte i september, og ingen har akkurat gjort så mye for å forberede lekene. Jeg er vel en av de som har gjort mest med å ta portrettbilder til akkreditering, og da kan dere jo se for dere hvordan det står til 1 ½  måned før lekene begynner.

På mandag fikk jeg vel en liten sjokkopplevelse, mildt sagt. Vi var på befaring for n´te gang der lekene skal ha friidrettsøvelsene, og kunne konstatere at jo da, her vokser det godt på banen, rundt banen er det rene villniset og underlaget er ikke helt jevnt. Mens vi er en gjeng som står der og diskuterer kommer faktisk en veiskrape, og jeg må blunke mer enn én gang for å forstå at det er sant. I løpet av den neste timen blir hele banen rensket, og det verste villniset langs kanten blir skrapt vekk. Ting kan faktisk skje på 1, 2, 3 her i Afrika også, selv om det er sjeldent. Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før de får lagt nytt dekke, men det burde gå radig når det meste er klart og bare må settes i gang.

Villniset møter overmakten.

Nesten et rørende syn å se at det går fremover.

Damelaget som jeg har vært med og assistert det siste halvåret har spilt kvalifisering for toppserien her nede, men det gikk ikke helt veien for de.

De hadde alle tiders mulighet til å vinne kvalifisering, men når mange av spillerne ikke møter til treninger i forkant og i tillegg ikke synes interessert i å gjøre en innsats under kampen er det ikke rart det gikk feil vei. Noe av grunnen til manglende innsats kan jo ligge i at banen de spilte på hadde så høyt gress at man ikke så ballen til tider, og en dommerkvartett som like greit kunne holdt seg hjemme og i stedet tørrtrent på å blåse i fløyta. På toppen av det hele besvimte jo en av spillerne etter kampen og ble liggende bevisstløs, og vi måtte bare få henne inn i en bil og til sykehus. Dehydrering er ikke til å spøke med, men vedkommende er frisk og rask i disse dager.

Laget har nå tatt treningsfri en hel måned, men det spørs om jeg ikke prøver å dra de i gang i løpet av neste uke.

Et bilde som illustrerer baneforholdene under kvalifiseringen.

Før helgen ble jeg også invitert til skolekvalifisering (Chaplig High) til friidrettsmesterskapet innenfor skoleidretten. I strålende solskinn ankom jeg ”arenaen” og ble møtt av en stor folkemengde og masse liv. Etter å ha utvekslet noen ord med et par av lærerne trasket jeg litt rundt og hjalp til på noen kastøvelser, men i all hovedsak gikk jeg bare rundt og observerte kvalifiseringen. Stort sett alle øvelser innenfor friidrett ble gjennomført, og de som ikke deltok var på tribunen og laget et veldig liv. Selve arrangementet var en meget positiv opplevelse, og de fleste videregående skoler i Norge burde gjennomført noe liknende en gang i året. Prestasjonene til elevene var også meget bra, spesielt i løp og hopp øvelser hadde de meget gode resultater. Kastøvelser derimot er nok ikke det som står høyest på prioriteringslisten her nede, og jeg fikk se mange festlige forsøk i både spyd og diskos.

Spyd eller ballett?

Må egentlig på do, men må bare kaste spydet først.

Hvit mann bruker pistol, afrikanerne løper.

To av gymlærerne ved Chaplin.

 Legg merke til alle paraplyene, og nei det regnet ikke denne dagen.

Vinneren av både 200m og 100m. 

Imponerende fartsressurser!

Før jeg reiste ned hit var det litt vemodig å tenke på at jeg ikke kunne følge vm i både skiskyting og langrenn, men tenkte som så at det får bare gå sin gang mens jeg er her nede. Det skulle vise seg at selv om man sitter midt i sørlige Afrika kan man nyte vintersport gjennom skjermen. Takket være et godt tips om å ordne en VPN klient har jeg fått sett skiskyting live på NRK sin nett-tv, selv om kvaliteten på streamingen ikke akkurat er noe å juble for er det rimelig herlig å faktisk få sett litt vintersport.

Kan det bli bedre?!

Om litt over en uke får jeg også besøk av morsan og farsan, og det blir jo selvfølgelig stas. Har planer om å få oppleve Eastern Highlands, og satser på at værgudene er like vennlige der som de har vært her i Gweru. Avslutter dagens innlegg med et stemningsbilde fra Chaplin.

Stemningsbilde fra en allé ved Chaplin.