Overraskelser, nederlag og gleder!

Etter å ha vært i Afrika i over seks måneder blir man godt vant med at ting ofte tar litt tid, og planlegging og forberedelser til ZNPG (Zimbabwe National Paralympic Games) er intet unntak. Før jeg reiste til Cape Town var det planlagt en ”launch” for å promotere lekene. Den skulle holdes den 8. Desember, men jeg ble vel ikke overrasket da jeg kom tilbake til Gweru og fikk vite at ”launchen” skulle være den 25. Januar i stedet. Vi er nå midt i februar, og hittil har det ikke skjedd noe med tanke på ”launchen”. Jeg er jo en del av styret, men har vel på ingen måte gjort dette til ”mitt” arrangement og derfor er det ikke noe jeg bekymrer meg over. Stort sett det meste som har omhandlet ZNPG har stått på stedet hvil siden første møte i september, og ingen har akkurat gjort så mye for å forberede lekene. Jeg er vel en av de som har gjort mest med å ta portrettbilder til akkreditering, og da kan dere jo se for dere hvordan det står til 1 ½  måned før lekene begynner.

På mandag fikk jeg vel en liten sjokkopplevelse, mildt sagt. Vi var på befaring for n´te gang der lekene skal ha friidrettsøvelsene, og kunne konstatere at jo da, her vokser det godt på banen, rundt banen er det rene villniset og underlaget er ikke helt jevnt. Mens vi er en gjeng som står der og diskuterer kommer faktisk en veiskrape, og jeg må blunke mer enn én gang for å forstå at det er sant. I løpet av den neste timen blir hele banen rensket, og det verste villniset langs kanten blir skrapt vekk. Ting kan faktisk skje på 1, 2, 3 her i Afrika også, selv om det er sjeldent. Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før de får lagt nytt dekke, men det burde gå radig når det meste er klart og bare må settes i gang.

Villniset møter overmakten.

Nesten et rørende syn å se at det går fremover.

Damelaget som jeg har vært med og assistert det siste halvåret har spilt kvalifisering for toppserien her nede, men det gikk ikke helt veien for de.

De hadde alle tiders mulighet til å vinne kvalifisering, men når mange av spillerne ikke møter til treninger i forkant og i tillegg ikke synes interessert i å gjøre en innsats under kampen er det ikke rart det gikk feil vei. Noe av grunnen til manglende innsats kan jo ligge i at banen de spilte på hadde så høyt gress at man ikke så ballen til tider, og en dommerkvartett som like greit kunne holdt seg hjemme og i stedet tørrtrent på å blåse i fløyta. På toppen av det hele besvimte jo en av spillerne etter kampen og ble liggende bevisstløs, og vi måtte bare få henne inn i en bil og til sykehus. Dehydrering er ikke til å spøke med, men vedkommende er frisk og rask i disse dager.

Laget har nå tatt treningsfri en hel måned, men det spørs om jeg ikke prøver å dra de i gang i løpet av neste uke.

Et bilde som illustrerer baneforholdene under kvalifiseringen.

Før helgen ble jeg også invitert til skolekvalifisering (Chaplig High) til friidrettsmesterskapet innenfor skoleidretten. I strålende solskinn ankom jeg ”arenaen” og ble møtt av en stor folkemengde og masse liv. Etter å ha utvekslet noen ord med et par av lærerne trasket jeg litt rundt og hjalp til på noen kastøvelser, men i all hovedsak gikk jeg bare rundt og observerte kvalifiseringen. Stort sett alle øvelser innenfor friidrett ble gjennomført, og de som ikke deltok var på tribunen og laget et veldig liv. Selve arrangementet var en meget positiv opplevelse, og de fleste videregående skoler i Norge burde gjennomført noe liknende en gang i året. Prestasjonene til elevene var også meget bra, spesielt i løp og hopp øvelser hadde de meget gode resultater. Kastøvelser derimot er nok ikke det som står høyest på prioriteringslisten her nede, og jeg fikk se mange festlige forsøk i både spyd og diskos.

Spyd eller ballett?

Må egentlig på do, men må bare kaste spydet først.

Hvit mann bruker pistol, afrikanerne løper.

To av gymlærerne ved Chaplin.

 Legg merke til alle paraplyene, og nei det regnet ikke denne dagen.

Vinneren av både 200m og 100m. 

Imponerende fartsressurser!

Før jeg reiste ned hit var det litt vemodig å tenke på at jeg ikke kunne følge vm i både skiskyting og langrenn, men tenkte som så at det får bare gå sin gang mens jeg er her nede. Det skulle vise seg at selv om man sitter midt i sørlige Afrika kan man nyte vintersport gjennom skjermen. Takket være et godt tips om å ordne en VPN klient har jeg fått sett skiskyting live på NRK sin nett-tv, selv om kvaliteten på streamingen ikke akkurat er noe å juble for er det rimelig herlig å faktisk få sett litt vintersport.

Kan det bli bedre?!

Om litt over en uke får jeg også besøk av morsan og farsan, og det blir jo selvfølgelig stas. Har planer om å få oppleve Eastern Highlands, og satser på at værgudene er like vennlige der som de har vært her i Gweru. Avslutter dagens innlegg med et stemningsbilde fra Chaplin.

Stemningsbilde fra en allé ved Chaplin.