Isbjørn på eventyr

Helgen er over, og det ble en mer innholdsrik helg enn planlagt. 

Siden Matobos nasjonalpark ligger rett utenfor Bulawayo hadde jeg selvsagt planer om å få tatt turen dit i løpet av året, men på torsdag ble det brått bestemt at jeg skulle ta turen, og dagen etter satt jeg på Pathfinder´n på vei til Bulawayo. Vel fremme i Bul fant jeg meg frem til NUST hvor Arnt skulle befinne seg. Friidrettskvalifiseringer er pop i Zimbabwe på nyåret, og Arnt var tilstede for å observere. I begynnelsen var det å få øye på de andre frivillige veldig enkelt på grunn av en noe lys hudfarge, men denne dagen tok det litt tid før jeg faktisk fant Arnt blant alle afrikanerne. Jeg synes fortsatt jeg/vi er ganske blek på nært hold, men på avstand ser man hvor brun vi faktisk har blitt det siste halvåret.

Etter å ha spist en god middag på en italiensk restaurant skulle vi møte noen ”bekjente” av Arnt på en pub like bortenfor. Her ble det, til vår store overraskelse, krevd inngangspenger. Grunnen var at det skulle være (erotisk?) danseshow utpå kvelden. Etter et par runder med biljard fikk vi høre at danserne skulle entre scenen rundt 11. Planen var egentlig å tusle hjem, men som en del av den kulturelle utvekslingen kunne jo dette være interessant å få med seg. For å gjøre en lang historie kort så kom danserne noen timer for sent, gjorde seg klar før de skiftet igjen og reiste på grunn av for lite ”lønn”. Det ble dermed nok et kulturelt minne som blir med en stakkars isbjørn hjem til Norge.

Dagen etter startet tidlig, og allerede klokken syv på morgenen satt vi i bilen på vei til Matobos. Dersom du noen gang er i Bulawayo anbefales en dag, og helst en natt ved maleme dam, på det sterkeste. Vi fikk ikke til noen overnatting, men det er vel en av vakreste plassene jeg har sett hittil i Zimbabwe. Matobos nasjonalpark er kjent for sine åser med balanserende granittblokker. Her ser det virkelig ut som gudene har hatt konkurranse om å stable tårn for å skape forundring blant folk og dyr. Noen av formasjonene ser rett og slett unaturlige ut. Et godt eksempel er når en liten nedslipt granittås har en ”liten” stein oppå seg, og gjerne litt på siden. Du kjører generelt rundt der og lurer litt på hvordan det hele har gått til. Vi fikk også sett huler som kan ha blitt brukt for omtrent 10000 år siden, og flere av hulene har også malerier av varierende kvalitet. Alt i alt ble dagen i Matobos meget bra, men det hadde bare supert å fått sett litt ville dyr når man først var der.

Her følger en del bilder fra Matobos:

Bra ingen av oss ble mistenkt for å være snikskytter.

Balanserende granittblokker

En av lodgene ved maleme dam.

Utsikten mot nord fra lodgen

Utsikten mot sør fra samme lodge

Arnt og Tanelka i en av hulene

Hulemaleri, ser du hva det er?

En ganske fargerik firfisle

Utsikten fra toppen ovenfor hulen

Fra graven til Mr. Rhodes

Arnt, meg og Edith ved graven til Rhodes

Utsikten fra Rhodes´ grav

Flere hulemalerier

Vel tilbake i Bulawayo skjedde vel kanskje det merkeligste på turen. I sunnhetens tegn skulle jeg og Arnt kose oss med en burger på Steers. Mens vi står stille og fredelig i køen kommer det plutselig en dame ”inn” (det er åpen løsning på fastfoodkjeder her), og hun har en kvist i ene hånda. Du tror kanskje dette ikke er veldig merkelig, men viss du legger til at hun hadde dratt opp overdelen så hun var tilnærmet toppløs får du et syn som ikke akkurat er vanlig i bybildet.

Dagen ble avsluttet på en indisk restaurant som lå bare et steinkast unna der Arnt bor (ja, jeg er litt misunnelig). Det ble dermed en lørdag som var et kjærkomment avbrekk fra det jeg vanligvis gjør i helgene. På søndagen ble det buss tilbake til Gweru for å akkurat rekke sisterunden til T(w)arjei Bø som suste inn til VM-gull. Med andre ord en herlich helj for isbjørnen som gjør seg klar til nye eventyr når binna og bamsen kommer nedover til helgen.