Tre måneder i Zimbabwe:D

Da er det tre måneder siden jeg ankom Zimbabwe, og 1/3 av oppholdet er dermed unnagjort. Viss du tror jeg skal bruke innlegget her til å ”oppsummere” de tre første månedene tar du feil. Innlegget skal handle om noe så interessant som; sykkel.

Først må det jo nevnes at mange her i Zimbabwe ikke kan å sykle, og det har ført til mange ”what” den siste tiden. For meg er det å sykle en svært naturlig utvikling av bevegelsesapparatet, og noe jeg hittil har tatt litt for gitt tydeligvis. De fleste i Zimbabwe har ikke råd til sykkel, og ut fra hvordan de fleste sykler som brukes ser ut, vil jeg tro majoriteten av syklene her i Zimbabwe stammer fra kolonitiden.

Min nye bestevenn?

Vil tro de fleste som leser bloggen er folk som kjenner meg godt, men kan jo hende jeg er så heldig å ha lesere som faktisk ikke vet noe om mitt forhold til sykkel. For de uvitende er jeg ganske glad i å sykle. Sykkelen har vært mitt viktigste, og stort sett eneste, fremkomstmiddel de siste fem årene. Som resultat vil jeg påstå at jeg har litt peiling på sykkel, men skal ikke skryte på meg noen eksperttittel.

RBC (raleigh bike concept) eller "real bike crap", alt etter som.

Alle de frivillige pleier å få en sykkel fra vertsorganisasjonen en gang i løpet av året. For meg tok det ca. 2,5 måned før jeg fikk min sykkel, og allerede ved første øyekast skjønte jeg at denne sykkelen kom til å bli min beste venn de neste dagene. Det oste kvalitet i alle ledd fra den flunkende nye sykkelen. Antar de fleste har hørt om merket RBC (Raleigh Bike Concept), og at utstyrslevereandøren Yinxing er like godt kjent i Norge som Shimano.

Kvalitet?

Det nytter jo selvsagt ikke bare å se på en sykkel for avgjøre kvaliteten, man må jo selvsagt prøve ut sykkelen også. Allerede ved første tråkk kjente jeg at kvaliteten på pedalarmene var helt strålende, og sørget for at masse krefter ble brukt til alt annet enn å drive sykkelen fremover. For å gire var det best å holde rundt giringen med fast grep og heller vri rundt styret (godt festet skjønner du). Til min store overraskelse virket faktisk bakbremsene ganske bra, og kan vel sies å være den mest positive overraskelsen.

Nå høres det vel ut som jeg klager vel mye over denne stakkars sykkelen, men nevnte jeg at det tok tre dager før ene pedalen falt av? Vil tro kvaliteten på stålet ikke akkurat er topp når gjengene tar kvelden etter et par dager. Munter som jeg er tok jeg det hele med et stort smil, men må innrømme at jeg skulle ønske jeg stilte sterkere krav før SRC gikk til innkjøp av sykkel. Jeg nevnte jo for så vidt at de kunne bruke transportpenger for tre måneder for å kjøpe en skikkelig sykkel, i stedet for å bruke pengene for én måned. Føler 60-80? dollar for en sykkel sier det meste om kvaliteten på forhånd. Jeg har nå fått reparert pedalen, men det tok under en dag før jeg oppdaget at hjullageret i pedalen hadde mistet omtrent halvparten av kulene som resulterte i en pedal som var litt mer slingrete enn vanlig. De neste ukene forventer jeg; minst én punktering, røket girwire, røket bremsewire og i beste fall at forgaffelen tar kvelden. Bra det er bare to uker til jeg reiser til Cape Town, og kan slutte å bekymre meg for hvilken overraskelse sykkelen har for meg hver dag.

Lykke!

Siden jeg skrev dette innlegget litt på forhånd kan je nå informere at den reparerte pedalen nå er helt løs, og holdes ene og alene på plass ved bruk av kraft. 

Kommentar overflødig!