Oppholdets første avstikker startet en fredags formiddag med
tradisjonell venting, men denne gangen var det en norsk frivillig jeg måtte
vente på. Arnt skulle komme fra Bulawayo slik at vi kunne slå følge til
Masvingo. Ca. to timer etter foreslått avreise hadde vi fått fatt i skyss og
var på vei mot Masvingo. Siden det kanskje er noen der hjemme som ønsker å ta
en fremtidig ferie i Afrika kan jeg dele litt av det praktiske også. For å
komme seg til Masvingo kan man ta tog (tar x antall timer, og med ukjent avgang),
combi eller haike. Siden toget ikke akkurat er så aktuelt, og vi ikke var så
lysten på å sitte i en combi helt til Masvingo ble det til at vi haiket. Det er
veldig enkelt å få fatt i en bil som vil kjøre deg, men en liten ulempe er at
sjåføren gjerne vil få med så mange som mulig. En selvfølge er at det er plass
til tre foran (håndbrekket er jo så digg å sitte på) og det er jo selvsagt
plass til fire i baksetet. Nå tror du kanskje jeg satt på håndbrekket? Så
(u)flaks hadde jeg nok ikke. Jeg satt godt klemt i baksetet som var ganske
intimt for tre, og lettere ukomfortabelt for fire. Turen til Masvingo gikk
faktisk radig unna, og det var kjekt med norsk selskap på turen. Vel fremme tok
vi kontakt med Kalle, som allerede hadde vært der noen timer, og ble plukket
opp av skyssen vår. Lodgen vi skulle bo på var en ”self-catering” lodge, og det
måtte kjøpes litt mat og drikke. Innleggets andre reisetips er lodgen vi bodde
på nær lake mutirikwe. Norma Jeans lakeview resort kan absolutt anbefales. Nå
kan det hende at anbefalingen preges noe av at vi var tre stk i en lodge
beregnet for syv. Her var det bare å sette i gang med kokkelering, for
oppvasken tok personalet seg av dagen etter.
Gutta koser seg med middag.
Norma Jeanes
Grunnet en liten hendelse inne på rommet til Kalle (les:
Arnt sin blogg) må jeg innrømme at jeg ikke hadde min beste natts søvn, men det
gjorde fint lite når man våkner til regnets hamring på taket. Hjemme i Norge er
det sikkert litt vanskelig å forstå, men etter to måneder med sol, støv og
varme er det en ganske ubeskrivelig følelse å våkne til skikkelig gråvær.
Vi ble derfor sittende inne en stund og ventet på været
skulle lette noe, slik at vi kunne ta turen til det vi faktisk kom for, nemlig
Great Zimbabwe. Lodgen ligger omtrent 6 km øst for ruinene, og vi spurte derfor
personalet om skyss. Det ble fikset på en to tre, og 15 min senere var vi på
vei mot helgens mål. Etter litt frem og tilbake i ”billettluken” fikk vi jo
selvsagt ”resident” pris (noen husker kanskje passet neste gang?), og vi var
dermed klare for en guidet tur rundt ruinene.
Oversikt fra Hill Complex, The valley og Great Enclosure kan sees.
Great Zimbabwe er stedet hvor landet har fått navnet fra.
Zimbabwe betyr; stort hus av stein. Murene ble påbegynt rundt 1100-tallet, og
var i bruk frem til rundt 1600-tallet. Det har bodd folk der senere, men da
uten den styringen og aktiviteten som hadde vært tidligere. Stedet var en del
av handelsruten til kysten, og mye gull ble fraktet ut til kysten og videre til
Asia.
De kongelige holdt til oppe på en ås kalt ”hill complex”, og
hadde god oversikt over store landområder. Her kunne også kongen rope etter en
av de 200? konene som bodde i dalen nedenfor. Det var veldig imponerende å se
hvordan de har klart å bygge store steinmurer på digre steinblokker uten noen
form for feste eller bindingsmiddel. Ser man på en del av bygningene i Europa
fra samme tidsepoke er ikke ruinene i seg selv veldig mektig, men tatt i
betraktning hvordan samfunnet ellers fortonet seg i området er det et
imponerende syn. Det er jo de nest største ruinene i Afrika, etter pyramidene.
Mest imponerende er området kalt ”the great enclosure” som var området der
kongens ”hovedkone” bodde. Her finner man også ”the conical tower” som har
blitt ganske kjent etter hvert. På det høyeste er strukturene rundt 11 meter,
og selv om de har en smalning mot toppen er det ikke mye. Jeg tror egentlig jeg
lar bildene tale for seg, og anbefaler alle som har muligheten til å ta turen
innom.
Parti fra Hill Complex
The Great Enclosure
Inne i The Great Enclosure
The Conical Tower, ca. 11 meter høyt
Kalle, Arnt og meg foran The Conical Tower.
Etter den guidede turen ble vi igjen for å se oss litt rundt
på egenhånd og skaffe noen suvenirer. Jeg hadde jo et håp om å skaffe noen
postkort, men det hadde de jo ikke. Turistattraksjon uten postkort? Noe som
skurrer for min del der i alle fall.
En, av mange festlige apekatter.
Vi møtte også et utrolig trivelig tysk par som ferierte her
nede, og det var ikke første gangen de hadde vært i Afrika. De hadde vært rundt
store deler av sørlige Afrika og kom med mange gode reisetips. I tillegg fikk
vi sitte på tilbake til lodgen, siden de også holdt til der. Etter å ha spist
en fire retters middag var det godt å kunne sette seg ned og slappe helt av.
Det var egentlig et perfekt avbrekk for en ”stakkars” frivillig. Enden på
avbrekket kan kanskje ikke kalles perfekt, for afrikamagen som hadde vært rolig
i noen dager slo brått og brutalt til på turen tilbake til Masvingo.
Btw. vi haiket jo selvfølgelig fra lodgen til Masvingo før
vi skilte lag og dro hjem til våre respektive byer.
En liten notis for de interesserte.
Dersom du ønsker å sende brev eller noe annet ned hit til
Zimbabwe kan du bruke denne adressen:
Vegard Haugseggen
Sport and Recreation Commission
86-10th Street
Gweru
Zimbabwe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar