Adresse Gweru

Etter 17 dager i Afrika kom jeg omsider frem til stedet jeg skal være frem til Juni neste år. Stedet ligger omtrent midt i Zimbabwe og heter Gweru. Gweru er den fjerde største byen i Zimbabwe, og huser rundt 150 000 mennesker, et par millioner maur, noen og tusen bikkjer og ett ukjent antall fluer. Gweru er hovedsete i Midlands provinsen, og det er i denne provinsen jeg skal jobbe som frivillig. Det skal sies at jobben i hovedsak vil foregå her i Gweru, noe jeg er ganske takknemlig for.

Kontoret til SRC (Sports and Recreation Commission) er å finne ganske sentralt, rett ved siden av en statlig bygning. Dersom du mot formodning ønsker å finne kontoret er det å lete etter en lang kø med mennesker som står og venter på å få tak i pass, når du har funnet køen kjører du litt lenger og det vil åpenbare seg et skilt hvor det står SRC osv. Her finner du da ett hus, som i Norge vil kalles; et oppusningsobjekt med stort potensiale. Her i Zimbabwe huser det altså SRC og en vaktstyrke. Mye av Gweru er visstnok bygget omkring 1920-1940, og det er ikke gjort mye vedlikehold siden den tid. Veiene i nærområdet var fra 1930-tallet, de er asfaltert, ikke vedlikeholdt, men av overraskende godt kvalitet. Dette med tanke på hvor gammel de er. Det at ting og tang er litt forfallent virker ikke å plage befolkningen, og det skjønner jeg godt. For etter å ha vært her en stund plager det ikke meg heller nevneverdig. Altså et godt eksempel på menneskers tilpasningsdyktighet.

Balanserende steiner utenfor Harare. 

Skulle nesten tro noen hadde satt dem oppå hverandre med vilje

Den siste uken har stort sett gått med på å bli litt kjent med de to sentrene jeg skal jobbe hos store deler av året. Det ene senteret har vært ett virkelig praktanlegg, men som har blitt vandalisert gjennom årenes løp. På dette senteret er det mye aktivitet både i form av idrett, men også musikk. Blant annet må afrikas versjon av xylofon nevnes som et meget fengende instrument. Det andre senteret er det ikke et yrende liv, men det er innom noen sjeler i løpet av dagen. Enten for å spille noen slag sjakk, spille bordtennis på ett halvt bordtennisbord, loffe rundt ute eller leke med ball. Rett i nærheten av dette senteret trener også et damelag som spiller i toppserien i Zimbabwe.

Noen av ungdommene på Ndlovu Community Centre spiller volleyball.

I løpet av uken har jeg også opplevd å ikke helt ha retningsansen på G (les: sola går fra øst-nord-vest), tatt feil buss til endestasjonen for så å finne ut at det var rett buss likevel, at afrikanere sliter veldig med navnet mitt, at jeg sliter med å forstå afrika-engelsk til tider og at det å slappe av (les: venting) skjer sånn jevnt over flere ganger om dagen.

Det andre senteret jeg jobber hos. Chipembere betyr nesehorn.

Need I say more?

Familien jeg bor hos består av far, sønn, datter og ett barnebarn. Faren har opplevd svært mye i livet, og har besøkt store deler av Zimbabwe. Han har også opplevd hvordan landet har forandret seg etter frigjøringen fra britene. Heldigvis for meg er det en svært oppegående og liberal (i afrikansk målestokk) kar jeg har fått som far. Noen tradisjoner er det jo selvsagt, og særlig en er jeg svært glad for. Det er tradisjon at de yngste i huset vasker opp koppen etter måltider. Jeg vet jeg burde hjelpe til litt, men noen tradisjoner bør jo holdes i hevd, eller hva? Maten vet jeg spesielt modern har vært bekymret for. Det går bra med maten mutter, og den rinn itte tvers gjennom! Hjemme i Norge kan jeg vel sies å vært ganske glad i kraftig kost (les: 500g kjøtt/fisk/kylling i ett måltid). Her er den mengden nok for 5 personer, og det resterende på tallerkenen er enten ris, sadza eller pasta. Heldigvis har jeg en familie som virker åpen for annen mat, så det blir nok noen Vegard måltider utover høsten. For de som noen gang reiser til Zimbabwe, vær obs på at suppe her er det samme som saus i Norge, og saus her er mer som ketchup i Norge.

En annen ting angående mat er mango. Som de fleste vet er jo mango ganske godt, og spesielt fersk. Da var det en ganske god nyhet å få høre at i hagen her er det 4 mangotrær! På det største kun det ventes rundt 100-150 mangoer:D Med andre ord bli det bra når mangosesongen kjem i des/jan!

Litt leking på nasjonalstadion i Harare.

Dette innlegget har ligget klart på maskinen ganske lenge nå, og det har kun ventet på at jeg skulle få tilgang til internett. Det å gå til innkjøp av mobilt bredbånd (modem) er nok av de bedre investeringene jeg har foretatt meg. Nå blir det nok noe oppgaveskriving fremover, og man skal ikke se bort i fra at jeg faktisk leverer i tide.

Afrikansk solnedgang, kan oppleves nesten hver dag fra Mars til November!

Til sist kan jeg nevne at isbjørnen virkelig koser seg med familiens kalddusj, som består av ett rør som peker nedover:D Bør vel kanskje nevne at kaldt vann (når det faktisk er vann) her tilsvarer ypperlig badetemperatur i Norge, ergo er kalddusjen dagens høydepunkt når man kommer fra jobb dekket av støv.