17. Mai feiring

En god tradisjon her i Zimbabwe er at ambassaden inviterer de frivillige til 17. Mai feiring ved residensen til ambassadøren (ambassadøra er vel kanskje mer riktig). Derfor hoppet jeg på bussen den 16. mai, og fartet til Harare for en mer eller mindre høytidelig feiring. Både jeg og Arnt bodde hos Kalle, som for tiden nyter et helt hus nesten for seg selv, og med en svært så behjelpelig tjener (les: oppvask). 

Det var ikke vanskelig å finne veien til residensen!

Etter en svært så akseptabel frokost hos Kalle tok vi turen til residensen, og for en frivillig som begynner å bli mektig lei å få servert det samme dag etter dag, var dette en gylden anledning til å utfordre ganen med mer appetittelige matvarer. Kanapeer med norsk røkelaks, geitost fra Tine, tomatsild, Jarlsberg, spekemat og en hel del andre godsaker var kjærkommen mat. 

Som seg hør og bør ble nasjonalsangen fremført av et lokalt kor, som hadde en norskuttale som de fleste ble overrasket over. 

Timene på residensen var svært trivelig, og virkelig en flott måte å feire vår kjære nasjonaldag på. Jeg er også takknemlig for at jeg neste år kan feire dagen hjemme i Norge. 200-årsfeiringen har jeg ikke lyst til å gå glipp av!

Arnt er fornøyd!

Det er jeg også!

<3

Geitosten smakte!

Flott norsk ungdom (ungdom=0-90 år)

Senere på dagen var vi invitert på braai, hvor feiringen fortsatte til sent på kveld. 

Alt i alt en meget bra 17. Mai.

Gutta i finstasen, et heller sjeldent syn.

Nå venter det noen travle uker med mye jobbing, før gjengen i Zim samles til evaluering den 4. Juni. Siste offisielle dag er 6. Juni, og det er absolutt ikke lenge til. Etter det blir det 2 uker med reising rundt i Zimbabwe, før turen går hjem til fedrelandet den 22. Juni. Det er ikke lenge til!